Forige fredag hadde e besøk av den her karen. Han har lenge mast om e kunne lære han å strekk. Så da han kom var han så spent, det kribla i hele gutten. Han lærte fort og strikket uten å vite hva det skulle bli. Da kvelden kom og e så at øyan ble smalar måtte e finn en måte å avslutt det her på. Så e tok mobilen å målt og felt av. Så sydd e den sammen og hekla litt. Og plutselig sto gutten der så stolt som en hane med nydelig mobil veske til mamma. Gjett om han var glad å spent på over rekkelsen. Han heklet også noen meter. Etterpå hadde han så lyst å strikke lester, men det trur e han må vente med. Nå har pappa som ligger med båten i Bergen sakt at han ønsker seg ei mobil veske.... og det er jo snart farsdag. Fredag når skolen er slutt kommer den her karen igjen og har med ei av søstrene som også vil lære å strikke, så mamma har vist vært å kjøpt garn i dag. Det er no bra artig når de er så ivrig. Bare det å se at de klarer å skape noe... store øyeblikk. Han var så stolt at det første han sa når han kom på skolen mandag, var ka han ha gjort i helga. En gutt som har strikket før men var blitt ertet for det ble så glad at mora hans ba han hjem så de kunne strikke i lag. Sjå kor trøtt han e.
NO ER DET VEL BRA!???!
for 14 år siden